Styrets årsberetning

Det kan nesten virke litt komisk å skrive en formell årsberetning (også kalt årsmelding) for et lite aksjeselskap som kun investerer i noen aksjer, og hvor du selv er eneste eier. Men du er lovpålagt å formalisere dette notatet, som er en oppsummerende kommentar til foregående års drift.

Fordi aksjeselskapet er eget subjekt både juridisk og økonomisk, må samme regler følges uavhengig av om du omsetter for millioner eller bare investerer aksjer for noen hundre tusen. Myndighetene vil med utgangspunkt i bl.a. aksjeloven og regnskapsloven årlig sile ut selskaper som ikke drives forsvarlig, eller hvor krav og regler ikke blir etterfulgt.

Men ta det med ro, når selskapet ditt er definert som «små foretak» finnes det som oftest forenklinger, og innholdet i hver enkelt formalitet blir ganske kortfattet. Det er prinsippet om årlig rapportering som er viktigst. Så snart selskapet ditt har tilbakelagt et år eller to, er det fort gjort å sette opp en årsberetning. Etter hvert vil du også se at tidligere års regnskaper og årsberetninger kan bli nyttige som en slags historiebok for selskapet ditt.

Det er styret som er avsender av årsberetningen, som i neste omgang behandles av Generalforsamlingen. Dette gjøres for å sette punktum for foregående år, men har også en kontrollfunksjon. Hvis det finnes forhold som selskapet må ta tak i, kan Generalforsamlingen fatte nødvendige vedtak.

Hvis regnskapet skal revideres (små foretak kan velge bort revisjon), skal revisor også vurdere at det er samsvar mellom regnskapet og styrets årsberetning.

Årsberetningen skal inneholde enkelte faste punkter:

Virksomhet

Her refereres gjerne noe om selskapets intensjoner og resultatoppnåelse for det foregående regnskapsåret. Ekstraordinære forhold kan utdypes her eller som eget punkt.

Hvor selskapets hovedkontor er lokalisert, samt status i forhold til MVA-registeret mm, tas også med her.

Her tas også med hvem som har sittet i selskapets styre. Det er også vanlig å si noe om antall styremøter og hvor mange saker som ble styrebehandlet i perioden.

Du kan også ta med en oversikt over hvordan aksjene er fordelt på eierne. Dette skal også oppgis i egen note til regnskapet, så det kan være tilstrekkelig å henvise til den noten.

Økonomi

Her kommenteres de økonomiske resultatene, gjerne med et skråblikk til året før eller planer og budsjett.
Si også noe om hvor høy egenkapitalen er ved årsslutt, hvis den er redusert bør styret ha tatt stilling til om det er nødvendig med tiltak. Du kan lese om kapitalkrav i Aksjeloven § 3-5.

Hvis selskapet har lån, enten nye eller løpende, bør det sies noe om det.

Ekstraordinære inntekter eller kostnader bør også refereres, samt ev. utbytte og disposisjon av årsresultatet.

Videre drift

Årsberetningen bør ha med en uttalelse vedrørende videre drift, jfr. Regnskapsloven § 3-3.

Arbeidsmiljø

Her skal det sies noe om antall ansatte, samt om selskapet belaster miljøet.


Andre punkter oppretter du etter behov. For hvert punkt er det som oftest tilstrekkelig med et par setninger. Du trenger f.eks. ikke å gjengi detaljer som allerede finnes i regnskap, noter eller styreprotokoller.


Årsberetningen skal signeres av styret. Husk å oppgi selskapets organisasjonsnummer, men siden dette er et offentlig dokument, skal du ikke ta med styremedlemmenes personnummer.

Årsmeldingen skal sendes til Brønnøysundregistrene sammen med årsregnskap og protokoll fra Generalforsamlingen.