Noter til regnskapet

Ethvert aksjeselskap, stort eller lite, er underlagt Bokføringsloven og regnskapet skal føres i tråd med det som ansees som god regnskapsskikk. Dermed må du også utarbeide noter til regnskapet. For små virksomheter er det tilstrekkelig med noen få setninger om ganske få forhold ved regnskapet.


Hva er hensikten med å føre regnskap i det hele tatt? Jo, det handler selvsagt om økonomistyring, men også om kommunikasjon. Det er ikke bare du selv som skal kunne lese noe ut av regnskapet, men også eksterne instanser som revisor, aksjeeiere, bank, långiver, skattemyndigheter og samarbeidspartnere vil før eller siden ha interesse av å studere regnskap og noter. Notene er nødvendige for å forklare enkelte punkter i selve regnskapet. Ved hjelp av forklarende noter blir det lettere å lese regnskapet både for deg og andre.

Hvilke noter du skal ha med kan variere litt, alt etter virksomhet. Her er noen standardnoter.

Note 1 - Regnskapsprinsipper

- her oppgis litt info om bl.a. regnskapsprinsipp, fastetting av verdier og spesielle eierforhold.

Note 2 - Lønnskostnader

- her spesifiseres personalkostnader, dersom det ikke er oppgitt detaljert i driftsregnskapet. Her opplyses også om lønn til ledende personer, f.eks. daglig leder og styret, samt om selskapet har gitt lån til noen av disse.

Note 3 - Utbytter

- hvis selskapet eier aksjer i selskaper som gir utbytte, skal det gis en spesifikasjon i egen note. Fordi utbytter innenfor/utenfor fritaksmetoden skattes ulikt, er det praktisk å oppgi sum for hver av dem.

Note 4 - Verdivurdering eiendeler

- eier selskapet aksjer må du oppgi bokført verdi pr 31.12. samt reell verdi. Utgangspunktet er at bokført verdi skal nedskrives til å samsvare med reell verdi, men små foretak kan foreta noe skjønn og begrense neskrivningen til å gjelde verdier hvor verdifallet ikke ansees å være forbigående.

Note 5 - Langsiktige fordringer og gjeld

- hvis selskapet har gjeld, er det vanlig å oppgi lånebetingelser samt å vise regnestykket for hvordan gjelden har utviklet seg fra låneopptak og fram til 31.12. Ta med opprinnelig lånesum, tidligere nedbetalt, nedbetalt i regnskapsåret, samt restgjeld 31.12.

Note 6 - Antall aksjer, aksjeeiere m.m.

- denne noten skal samsvare med det du oppgir i årlig melding til Aksjonærregisteret. Det er tilstrekkelig med juridisk navn og antall aksjer/eierandel for hver eier. Siden dette er et offentlig dokument skal du ikke ta med personnummer.

Note 7 - Skatteregnskap

- dette er vanligvis forskjellig fra årsregnskapet, derfor egen note. Når selskapet har negativt årsresultat bygges det opp et fremførbart underskudd, som trekkes fra grunnlaget for selskapsskatt når selskapet begynner å tjene penger. Hvis selskapet kun handler aksjer, vil skatteregnskapet sannsynligvis aldri bli positivt - dvs. du vil aldri betale selskapsskatt. Omsetning av aksjer innenfor fritaksmetoden er skattefri, med unntak av utbyttene. 3% av utbyttene inngår i skattegrunnlaget. Det er ikke mange driftskostnader som skal til før skattegrunnlaget likevel er negativt. Husk også å ta med rentekostnader dersom du har lånt startkapital til selsakapet.

Note 8 - Egenkapital-posteringer

- dette er en oppsummering som viser hvordan siste regnskapsår påvirker selskapets egenkapital. For de fleste vil det kun være årsresultatet som enten øker eller reduserer annen egenkapital. Hvis selskapet henter inn ny kapital gjennom emisjon, eller utbetaler utbytte, vil det påvirke kapitalen, og må synliggjøres i denne noten.


Du kan legge til så mange noter du vil, men hold fokus på regnskapet, og unngå å gjenta informasjon som allerede finnes i årsberetningen. Nummereringen tilpasser du etter behov, og de fleste notenumrene bør man finne igjen som referanse i regnskapsoppsettet. Hver note blir som en fotnote som gir litt tilleggsinformasjon.