LEI-nummer til besvær

Fra årsskiftet ble det obligatorisk for alle selskaper å ha LEI-nummer for å kunne handle aksjer. Ordningen er initiert og pålagt av EU, og er ment som et ledd i å motarbeide økonomisk kriminalitet. Men hvor var media da dette ble pålagt alle i et land som ikke er EU-medlem? Hvor var regjeringen da alle norske selskaper - små som store - ble underlagt en bestemmelse av EU?


Gjennom norsk EØS-medlemskap pålegges vi stadig en rekke direktiver og regelverk, noe vi må akseptere fordi vi ønsker å ta del i bl.a. handel og grensesamarbeid, men det er alltid muligheter for forhandlinger rundt en ny avtale. Uansett utfall er det naturlig å informere dem som berøres av den nye bestemmelsen.

Da innføring av LEI-nummer ble gjort kjent i pressen høsten 2017 skjedde det i svært knappe ordelag og med et minimum av informasjon. For små aksjeselskaper som handler aksjer en sjelden gang, kom pålegget brått på. Mitt eget selskap fikk kun informasjon via en halv setning på nyhetssiden hos selskapets nettmegler. En side jeg forøvrig kun oppsøker i forbindelse med årsavslutninger - i beste fall. En så absolutt bestemmelse som at framtidige handler gjort av selskapet mitt fra nå av skal være underlagt et europeisk register burde selvfølgelig blitt informert tydeligere fra myndighetene.

Jeg har ingenting imot et sentralt register for å begrense økonomisk kriminalitet. Sannsynligvis uansett i seneste laget ettersom den type handel vel nå i stor grad er overført til ulike kryptovalutaer, som ikke fanges opp i registeret. Men jeg stiller allikevel spørsmål ved manglende informasjon til alle berørte. Mitt knøttlille AS skal heretter betale tusen kroner årlig for at EU skal kontrollere selskapets ytterst få og små handler. Dette til tross fore at alle handler allerede ble grundig registrert av norske myndigheter, og har vært det i mange år.

Og hvor er unntakene? Hvor mye kan egentlig et lite AS jukse når det handler aksjer for tjuetusen kroner i et selskap som Telenor eller Statoil? Hvert øre ble allerede registrert og dokumentert på alle tenkelige måter, ja faktisk i så stor grad at selskapet mitt knapt trengte å kontrollere hva som ble registrert. Finnes det ingen motforestillinger til at en ny regel om LEI-nummer nå får tilbakevirkende kraft i den forstand at aksjer som ble kjøpt uten LEI-nummer ikke lenger kan selges uten at det betales et større gebyr til EU - kan det tenkes at man uansett ville begrense kriminalitet om ordningen kun gjaldt ved aksjekjøp, eller i alle fall ikke salg av aksjer som var anskaffet før det nye ordningen kom på bordet?

Jeg forstår ikke hvorfor ikke norske myndigheter og norsk presse har stilt et eneste spørsmål ved det pålagte LEI-nummeret. Kunne man heller jobbet fram en forenkling, hvor skatteetaten forsyner det europeiske registeret med data? Noe som høyst sannsynlig allerede ble gjort? Kunne det ikke blitt gjort unntak for selskaper som har svært få handler? Med én aksjehandel årlig og ingen realisasjoner, eller eventuelt realisasjoner med tap, blir det absurd å skulle betale en årlig avgift på tusen kroner.

Kunne det etablerte organisasjonsnummeret blitt erstattet med en nummerrekke som ga den akkurat den iformasjonen som passer til EU sine mange behov? Når landene tydeligvis må utveksle data er det en naturlig konsekvens at oppbygging av identifikasjonsnumre som både organisasjonsnummer og personnummer må tilpasses, ved å bygges over en felles mal.

Det som uroer meg aller mest er at det har vært så lite informasjon i forkant av innføringen av denne ordningen. Endringen foregikk omtrent i total stillhet. Det er rett og slett skremmende at finanspressen ikke har nevnt LEI-registeret med ett ord. Hvis det er en ny trend kan vi vente oss flere nye gebyrfinansierte ordninger som strengt tatt ikke gir bedre kontroll enn hva vi i Norge allerede har hatt i en årrekke. Skal dette skje uten at det stilles et eneste spørsmål?

Selskapet mitt har ikke anskaffet LEI-nummer, og har dermed sluttet med all aksjehandel.