Blå regjering straffer investorer

I går la regjeringen fram statsbudsjettet for 2016, og selv om media i hovedsak mener at budsjettet inneholder få overraskelser, er det tydelig at den blåblå regjeringen ønsker å straffe enhver som investerer i norsk næringsliv. Med dette budsjettet legger regjeringen til rette for økt sparing i egen bolig, samtidig som det blir mindre interessant for folk flest å spare i aksjer. Faktisk stikk i strid med hva man kunne forvente.

Har kanskje ikke politikerne stått i kø for å flytte noe av folks sparing bort fra egen bolig for heller å skape nye arbeidsplasser gjennom investeringer i næringsliv? Ved å sette store deler av opptjente midler i egen bolig, om det nå er kjøp av større bolig eller en generell oppgradering, støtter man riktignok på kort sikt ulike næringer gjennom kjøp av deres varer og tjenester, men bare ved økte investeringer i nye og etablerte næringer skaper man arbeidsplasser som kan gi grunnlag for  langsiktig vekst der folk bor.

Fra 2016 blir det imidlertid mindre lønnsomt for folk flest å investere i bl.a. aksjer. Regjeringen foreslår faktisk å innføre en tilleggsskatt for aksjeutbytter og gevinst på aksjehandel. Kort forklart skal man betale dobbel skatt av 15% av det man har tjent. Og de kommende årene forventes denne satsen å økes. Er dette bevisst politikk for å bremse investeringsiveren hos folk? Resultatet må jo bli motsatt - at mange som kunne støttet næringslivet, heller plasserer pengene i bolig fordi det blir mer lønnsomt.

Her er det noe som ikke stemmer. Mener kanskje regjeringen at næringslivets behov for frisk kapital er mindre enn før?

Samtidig som det blir tøffere for små og mellomstore bedrifter å hente inn frisk kapital, velger regjeringen å verne om bl.a. formuebeskatning av primærbolig (25%) mens sekundærbolig skattes enda hardere (80%). Dette vil vri eiendomsinvesteringer fra utleiemarkedet til privat bolig. Utleie av sekundærbolig blir mindre lønnsomt, mens utleie av en del av egen bolig blir enda bedre butikk fordi skatt på denne leieinntekten ikke endres. Mye av det som lønner seg privatøkonomisk, finnes altså i enda større grad enn tidligere i folks egen bolig.

Det gjøres ikke noe forsøk på å bremse gjeldsboblen som mange mener vil gjøre den kommende nedturen tøffere for oss alle. Tvert om legges det opp til at denne boblen skal vokse enda mer.

At en blåblå regjering ønsker å begrense investeringer i næringslivet er for mange en gåte. Argumentasjonen går på at når selskapsskatten reduseres fra 27% til 25% må man øke skatt på utbytte for å hindre en vridning hvor bedriftseiere tar ut utbytte istedet for lønn. Det ville rammet statens inntekter i form av tapt arbeidsgiveravgift. Dette argumentet holder imidlertid bare vann for små aksjeselskaper med få eiere, som nokså fritt ville kunnet tilpasse overføringer fra selskpet som de selv ønsker.

Men hva med alle aksjonærer som ikke har et eget selskap, men istedet eier aksjer i børsnoterte selskaper? Den som eier aksjer i Statoil kan ikke påvirke utbyttet, men skal altså allikevel skatte mer for å hindre at det skjer en lønnsvridning? Har man aksjer i utenlandske selskaper som jo ikke påvirkes av redusert selskapsskatt i Norge, skal man også skatte mer - økt skatt på aksjonærens hånd skal altså dekke en redusert bedriftsskatt som aldri ble redusert - utenlandske selskaper betaler jo ikke selskapsskatt til Norge. Og hva med aksjefond?

Med andre ord, tilleggsskatt på utbytte og realisasjoner har i svært mange tilfeller ingen direkte kobling til den reduserte selskapsskatten, selv om regjeringen forsøker å selge det inn på denne måten. Det handler utelukkende om å dekke inn tapte inntekter for staten.

Foreslåtte grep slår urettferdig ut, og gir i tillegg bensin til minst ett bål som økonomer flest ønsker å redusere. Aldri før har nordmenn hatt så mye gjeld, og statsbudsjettet gjør ingen forsøk på å bremse dette, tvert om! Det kan nesten virke som om de ulike forslagene ikke har blitt vurdert i en sammenheng.