Enhver regel er der for at den skal følges. Noen ganger kan det likevel finnes en tungtveiende grunn for at en regel skal overses - kanskje fordi den kommer i konflikt med andre regler. Hvis fem regler sier JA, mens én sier NEI, så hender det jo at jeg går for JA, men altså ikke uten å vurdere handlingen litt grundigere. For hver regel kan man dessuten ha en serie med unntak, men da spørs det selvfølgelig hvor komplisert du ønsker å gjøre det - hensikten med mine regler er at jeg skal bruke mindre tid når jeg vurderer å kjøpe eller selge aksjer.
Reglene blir sannsynligvis litt ulike hvis du handler for større beløp enn meg, eller hvis du f.eks. utelukkende investerer langsiktig. Jeg begrenser meg stort sett til 40-50.000 per plassering, og porteføljen består av både plasseringer som allerede er noen år gamle, og mer kortsiktige med håp om raskere og mindre gevinster.
1. Antall ulike aksjer i porteføljen
Det behøver ikke å være skrevet i stein, men et sted bør det gå en grense. Jeg prøver å ha maks 10 ulike selskaper. Hvis jeg har frie midler og allerede eier aksjer i 10 selskaper, prøver jeg heller å øke i ett eller flere av de selskapene jeg allerede er inne i, fremfor å gå inn i enda et selskap. Eller jeg tvinger meg til å realisere et tap som det er greit å rydde opp i. Jo flere selskaper jeg er inne i, lettere er det å miste oversikten, og da blir det også lettere å ende med papirtap i flere.
2. Fordele investeringene på flere sektorer
Alle er enige om å ikke legge alle eggene i samme kurv, men allikevel gjør mange av oss nettopp det. Flere sektorer er sykliske, som kan bety at de fleste selskapene vil bli påvirket av stigning eller fall innen sektoren. Ved å spre investeringene på flere sektorer, reduseres denne påvirkningen på både godt og vondt. Jeg reduserer faren for større fall, men går også glipp av litt av de brede oppgangene. Jeg følger en regel om å unngå mer enn 50% av porteføljen i én sektor. Hadde jeg investert større summer, ville jeg muligens gått for 30-40% per sektor. Hvordan resten fordeler seg er jeg ikke så nøye på.
En regel som dette vil være nyttig m.t.p. å realisere gevinst som du ellers ikke ville tatt ut fordi du håper på enda større gevinst (og mens du venter, faller kanskje kursen). Jeg følger ikke regelen veldig nøye, men tanken er å selge ned til under 50% eksponering hvis papirgevinst gjør at verdien er betydelig over 50%. En sånn regen gjør det lettere å ta ut ihvertfall litt gevinst før pilene igjen peker nedover.
3. Karantenetid
Når jeg har solgt en aksje har jeg ikke lov til å kjøpe meg inn igjen i samme selskap før det er gått 3 virkedager. Hvor mange ganger har du solgt deg ut, for så å se at kursen peker opp igjen et par timer senere - kjøpt deg inn igjen, og deretter sett kursen falle markant før stengetid? Sånn impulshanddling fører sjelden til noe godt. Når jeg selger meg ut er det jo for en grunn, og da er det som oftest best å ikke se seg tilbake. Ved dagtrading blir dette selvfølgelig annerledes.
4. Kjøp gradvis
Hvis jeg skal inn i et selskap med si 50 000 kjøper jeg først en liten post på 10 eller 15 000. Først hvis det er papirgevinst på minimum 4% etter 4 virkedager kjøper jeg mer. Her kan jeg noen ganger være raskere, men jeg unngår i allefall flere handler samme dag. 4% intradag er heller ikke like vektig som 4% over et par virkedager.
Hensikten er å begrense et eventuelt tap. Jeg forsaker litt av potensiell gevinst, men jeg har jo troen på at aksjen skal gå opp mye mer enn 4%. Hvis jeg bommer og det går dårlig, taper jeg bare noen prosent av et mindre beløp enn om jeg hadde gått inn med hele summen første dag.
5. Ta tapet mens det er lite
Jeg prøver å realisere papirtap før tapet overstiger 5%. Noen ganger venter jeg til 10%, men i de fleste tilfellene ville jeg kommet bedre ut av det om jeg fulgte 5% regelen konsekvent. Hvis en investering snur ned har jeg bommet enten på inngangspris eller tidspunnkt, og da har det jo ingen hensikt å bli med langt ned. Jeg kan heller selge "lytteposten" og kjøpe meg inn igjen lenger nede.
6. Unngå å snitte ned
Hvis en aksje har falt mye så har jeg gjort en dårlig investering. Da ser jeg ikke helt poenget med å skulle pøse inn mer kapital i en investering som jo ikke gikk så bra som jeg forventet. Å snitte ned inngangskurs er jo ingen garanti for at kursen skal bevege seg oppover igjen. Realiser heller tapet, og vent på en bedre inngang.
7. Unngå å løpe etter en aksje
Når jeg vil inn i en aksje, men kursen klatrer og klatrer intradag, prøver jeg å unngå å øke mitt tilbud. Istedet for å løpe etter kursen, lar jeg kursen "komme til meg". Og hvis den stikker av, så bare konstaterer jeg at jeg la inn for dårlig bud, og ser meg heller om etter en annen mulighet.
Det er lett å bli revet med og tilby høyere og høyere inngang, og så på slutten av dagen faller kursen langt tilbake og du ender med å ha betalt altfor mye fordi du "på død og liv" måtte inn. Sånne til dels impulsive handler bør kreve ekstremt gode grunner for handelen. Jeg prøver heller å vurdere hva jeg vil betale, og så la være å justere tilbudet mitt noe mer enn de få ørene man noen ganger legger til når det er svært lite om å gjøre.
8. Ikke bli for grådig
Jeg tør påstå at grådighet er investorens største utfordring. Mens man tenker at det er bedre å vente på 50% gevinst enn å selge på 30% gevinst, faller kursen til 10% gevinst. I verste fall fordunster hele papirgevinsten, og man ender med tap. Jeg prøver å ta endel smågevinster, ikke minst for å sikre noen realisasjoner. Man har jo ikke tjent noe som helst før man selger. Dessuten er det viktig å være litt offensiv og aktiv, og da må man handle og ikke bare stirre på hvordan kursene går opp og ned.
Når jeg følger reglene er det lettere å ta gode avgjørelser. Det blir mindre "tenk om" og kanskje også litt mindre grådighet. Det er uansett vanskelig nok, men det skal det jo også være. Regler for når jeg går inn eller vurderer salg basert på kursutvikling og TA etc får komme i et senere innlegg.
Du har kanskje helt andre regler? Del gjerne i kommentarfeltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar